Vi er på rett vei

Mickey er 25 år, og sommeren 2016 fikk han konstatert cushings.

Sykdomshistorien hans viser hvor viktig det er å reagere på selv de minste ting, også selv om det er en gammel hest. Mickey virket nemlig ikke merkbart syk da jeg valgte å få ham undersøkt. Han virket frisk og fin, var i god form og hadde ikke endret seg spesielt. Men det var likevel noen små indikatorer.

Jeg har kjent Mickey siden sommeren 2007, og i den perioden hadde han aldri vært syk. Veterinæren kom bare en gang om året til vaksinasjon.

I april 2016 stod han plutselig med forhudsbetennelse. Ikke noe alvorlig, men det skulle selvfølgelig gis noe penicillin for å få bort betennelsen.

I juni oppdager smeden at Mickeys lameller har blitt skadet. Altså hadde han vært subklinisk forfangen i løpet av den siste måneden. Jeg hadde ikke selv lagt merke til at han skulle ha hatt vondt i høvene. Han hadde lenge vært øm når han gikk på grus, men ellers gikk han ganske fint på høvene. Jeg valgte å endre på fôret hans så han fikk mindre sukker og stivelse, men tok ham ikke vekk fra det sparsomme gresset han gikk på da det allikevel ikke var mye futt igjen i det.

I forbindelse med den subkliniske forfangenheten, overveide jeg cushings. Men bare kortvarig, da jeg ikke kunne finne mye info om sykdommen, og det jeg fant, krøllet lang pels, stemte ikke med Mickey. På et tidspunkt fikk jeg tilsendt en lenke som beskrev sykdommen mye mer detaljert. Og etter å ha lest det, kunne jeg ikke lenger utelukke at muligheten var der.

De symptomene jeg la merke til, bortsett fra den subkliniske forfangenheten og forhudsbetennelsen, var at han hadde endret atferd på beitet den siste tiden. Han hadde blitt mer hingstete og lettere aggressiv overfor noen av de andre hestene. Før var han typen som gikk så snart det var opptrekk til bråk. Dessuten syntes jeg ikke at han hadde felt vinterpelsen helt om våren som han pleide. Pelsen så fin ut, men da han alltid helklippes om vinteren, var det vanskelig å vurdere ordentlig.

På slutten av juni 2016 ble Mickey testet positiv for cushings. Tallet hans var imidlertid bare på 83, men det var likevel for høyt da grensen er 29. Han kom derfor i behandling med medisin.

Vi startet med 1/4 tablett de første åtte dagene, deretter ble han satt opp til 1/2 tablett. Vi gjemmer medisinen i enten eple- eller gulrotbiter, en enkelt gang i et tørt stykke brød, og nå, i oktober 2016, går det fortsatt veldig fint å gi medisinen. Han har ikke oppdaget noe og nyter bare den ekstra godbiten han får sammen med kveldsmaten.

Etter at diagnosen ble stilt, flyttet jeg ham til et sted spesielt for EMS/PPID-hester med gode utegangs muligheter, masse tid på beite og stråfôr ad libitum. Hans neste test etter 5-6 uker var nede på 34, mens grensen lå på 49. Medisinen virker derfor etter hensikten, og det er nok med bare 1/2 tablett. Det er lommeboka mi glad for.

Før sykdommen var Mickey en frisk og glad ridehest som ble mosjonert en times tid 5-6 dager i uka. Han ble brukt til skogturer, dressur, longering, leieturer og løshopping.

Nå har han nesten gått av med pensjon, og han brukes i stedet til gåturer, skritteturer, lett baneridning og longering 30-45 min 4 dager i uka. Dette spesielt fordi sykdommen har gitt ham dårlige høver som har vært veldig ømme. Men det virker som om vi er på rett vei med det problemet også, så jeg satser på at vi snart kan komme i gang med skogturene igjen. Uansett er han fortsatt en frisk og glad ridehest selv om vi må ta litt hensyn.

Han har ikke hatt ytterligere infeksjoner siden han startet på medisin. Atferden hans har også blitt normal igjen, og han er fredelig og rolig på beite sammen med de andre hestene. Dessuten røytet han veldig fint i høst og har nå fått en pen vinterpels.

Jeg har prøvd med noen av de dyre fôrtilskuddene man kan få, men de fleste gjør at han går fra fôret. I stedet har jeg endt opp med en fôrplan som består av Regulator Complete, oppbløtt betfiber, massevis av høy, tilskudd i form av rene urter og så selvfølgelig medisinen. Det er fortsatt for tidlig å si om det virker, men Mickey er i hvert fall fornøyd med menyen og spiser med glede fôret sitt nå.

Med vennlig hilsen

Julie Ü.

Valby