Behandling av forfangenhet

Merker du symptomer på forfangenhet hos hesten din, skal du kontakte veterinæren omgående, som da vil kunne avkrefte eller bekrefte disse. Det er viktig at forfangenhet behandles som en akutt sykdom for å begrense de kroniske skadene. Er diagnosen først stilt, vil det kreve tett samarbeid mellom hesteeier, dyrlege og hovslager for å gi optimal behandling.

Som eier av en akutt forfangen hest skal man sørge for at den raskest mulig blir satt på boks. Bevegelse medfører trekk på hovbeinet fra den dype bøyesenen, og dette kan være med på å rotere hovbeinet i forhold til hovkapselen, med en ytterligere separasjon av lameller som resultat. En hest som er akutt forfangen, skal ha boksro, og den skal oppstalles på et mykt og ikke spiselig underlag.

Behandlingsforløpet varierer mye – ut fra hvor tidlig lidelsen ble oppdaget, og hvor stor skade hesten har fått. Først og fremst brukes det smertestillende medisin, og dyrlegen vil undersøke hvor omfattende skadene er, og om forfangenheten skyldes underliggende sykdom. Hvis årsaken er kolikk eller tilbakeholdt etterbyrd, vil dyrlegen ofte behandle med antibiotika.

Styrofoamklodser lagt under forfangen hov

Rundt 90 % av tilfellende skyldes en stoffskiftesykdom – PPID eller EMS – og hvis den underliggende sykdommen ikke behandles, kan hesten risikere å bli forfangen gjentatte ganger. PPID behandles med medisin, mens behandlingen av EMS primært er slankekur.

Veterinæren vil ofte ta røntgenbilder av hovene for å undersøke om det foreligger rotasjon og nedsenkning av hovbeinet. Dette vil fortelle noe om prognosen for hesten.

Nedkjøling av hovene med iskaldt vann (<5° C) kan hjelpe i det helt akutte forløpet, altså når den første pulsen merkes i forbeina. Hvis hovkapselen har begynt å løsne, vil kaldt vann sannsynlingvis ikke lenger være til nytte.

Det kan bli nødvendig og plastre halvbløte klosser på hoven,, slik at det blir minst mulig belastning på den fremste delen av hoven (hesten former selv klossen). I de senere årene har man i USA utviklet en slitesterk støvel med et gelèlag i bunnen (Soft-Ride Boots ®), som gir den akutt forfangne hesten en bløt og ofte korrekt belastning av hoven. Senere, når det akutte forløpet er over, kan det bli aktuelt med spesialbeslag – enten i en kortere periode eller mer permanent.

Fôring og stell av hester med forfangenhet

En forfangen hest skal fjernes fra gress og oppstalles på et underlag den ikke vil spise. Den skal få en balansert fôrblanding med høyt vitamin- og mineralinnhold samt med lavt sukker- og stivelsesinnhold. Det er meget viktig at hesten oppstalles på et mykt underlag og holdes i ro.

Forebygging av forfangenhet

Forebygging av forfangenhet vil alltid være bedre enn behandling, og man bør derfor unngå at hesten utvikler overvekt. Alvorlige infeksjonssykdommer som livmorbetennelse eller kraftig diaré medfører økt risiko for forfangenhet og bør alltid behandles av veterinæren. Dessuten er det viktig at hovene blir beskåret og stelt regelmessig slik at feilbelastning forebygges. Er du i tvil, så spør veterinæren om hesten er i en risikogruppe for å utvikle forfangenhet, og om forebyggende tiltak eventuelt skal iverksettes.

Et fintmasket hønet kan forlænge ædetiden

Fôring etter forfangenhet

Når en hest har vært forfangen, er det viktig at man får identifisert den underliggende årsaken og får behandlet denne. Hvis dette ikke blir gjort, vil hesten ha stor risiko for å bli forfangen igjen. Da må man resten av dens liv være spesielt påpasselig med fôring, og den vil ikke lenger kunne komme på gress.

Får man imidlertid behandlet den egentlige årsaken til forfangenheten, vil hesten med tiden kunne leve et stort sett normalt liv, og i mange tilfeller også komme på gress igjen. Kanskje ikke i like mange timer som friske hester, men i hvert fall noen timer om dagen. Alle tilfeller av forfangenhet er individuelle, og fôring og gressing etter sykdommen bør alltid skje i samråd med veterinæren.