Forfangenhet er en fryktet og potensielt meget smertefull sykdom. Den har mange negative assosiasjoner knyttet til seg, hvor avliving i siste instans kan være eneste mulighet. Prognosen og fremtidsutsiktene avhenger utelukkende av hvor tidlig i forløpet sykdommen oppdages, og aktiv handling er det viktigste. Ved å begrense kroniske skader kan hesten med riktig behandling leve upåvirket videre.
Siden forfangenhet er en så alvorlig sykdom, er det viktig å kjenne årsakene til den. Dermed kan man på best mulig måte forebygge at den i det hele tatt oppstår.
Myten om forfangenhet
Tidligere mente man at forfangenhet først og fremst skyldtes feil fôring og primært inntak av store mengder korn eller gress. Man ser da også mange tilfeller av forfangenhet om våren, når hestene kommer på gress. Imidlertid har det vist seg at langt de fleste tilfeller skyldes en stoffskiftesykdom; enten PPID eller EMS. Til sammen står disse to sykdommene bak 90 % av alle tilfeller av forfangenhet. Gresset er altså den utløsende faktoren, men årsaken er underliggende sykdom.
Akutt forfangenhet og kronisk forfangenhet
Akutt forfangenhet er en sykdom i lærhuden i hestens hover, som regel i begge forhovene og i sjeldnere tilfeller også i bakhovene. Det er en av de mest smertefulle og invalidiserende sykdommene en hest kan rammes av.
Kronisk forfangenhet er de ettervirkningene som kan oppstå etter akutt forfangenhet, hvor hovbeinet med sin lærhud løsner fra hovkapselen og hovbeinet roterer. Den kroniske fasen er et tegn på at den akutte fasen har vart for lenge, og at hesten har fått uopprettelige skader.
Hva er forfangenhet?
På engelsk kalles forfangenhet for laminitis, et ord som beskriver en steril betennelsestilstand i hovens lameller. Flere mener imidlertid at den skandinaviske betegnelsen forfangenhet beskriver tilstanden bedre. Når man sier forfangenhet, beskriver man nemlig det at hesten viser symptomer på å være ”fanget”, og forfangenhet rommer mye mer enn bare en betennelse i lamellene.
Som kjent går hestene på neglen, altså hoven. Forbindelsen mellom hoven og bindevevet som er festet til hovbeinet, kalles lamellene. Hovens lameller og bindevevets lameller blir holdt sammen av en tynn hinne som kalles basalmembranen. Forenklet kan man si at forfangenhet oppstår ved at denne basalmembranen mister evnen til å holde de to lamellene sammen. På grunn av hestens vekt, væskeansamling mellom lamellene samt strekking av den dype bøyesenen som er festet under hovbeinet, oppstår en rotasjon og senkning av hovbeinet i forhold til hovkapselen, slik at hovkapselen løsner fra bindevevet.
Hva skyldes forfangenhet?
Undersøkelser som er gjennomført de senere årene, viser at mellom 80 og 90 % av forfangenhetstilfeller skyldes en av de to hormonelle sykdommene Pituitary Pars Intermedia Dysfunction – PPID (tidligere kaldt Cushings syndrom) eller Equint Metabolsk Syndrom – EMS, med en fordeling på ca. 50/50. Gjennom å diagnostisere og behandle disse sykdommene kan man forebygge at hesten blir forfangen igjen. Andre årsaker til forfangenhet er tilbakeholdt etterbyrd hos hopper, kolikk, traume og forspising på kraftfôr eller gress.
Hvor ofte oppstår forfangenhet?
Undersøkelser fra blant annet England og USA viser at mellom 3 og 13 % av hestepopulasjonen rammes av forfangenhet i løpet av livet. Lidelsen kan inntreffe i alle aldersgrupper, men er signifikant mer utbredt hos eldre hester. Er hesten din overvektig, vil den også ha større risiko for å utvikle forfangenhet.
