Behandling av magesår

Magesår behandles best med en kombinasjon av medisin og forandringer i hestens miljø og fôring. Det er viktig at de to går hånd i hånd. 

Når veterinæren har stilt diagnosen magesår så starter man behandlingen. Ofte kombineres medisinsk behandling og miljøforbedringer, som forandringer i fôringsrutiner. Det kan for eksempel være å redusere eller ta bort visse fôrtyper eller å endre på hestens rutiner.  

Legemidlene som er registrert til behandling av magesår hos hest er kalt protonpumpehemmere. De virker ved å redusere frigivelsen av magesyre i magesekken. Medisinen gis i munnen og tas deretter opp i blodet, og via blodet går den tilbake til magesekken og hemmer cellene som skiller ut magesyre slik at det blir skilt ut mye mindre magesyre. Dette medfører at miljøet blir mindre surt, som gjør at magesårene kan lege. En vanlig behandlingsperiode for sår i magesekkens hvite del er 4 uker. Sår i den røde delen av magesekken kan ta lenger tid til å lege og i alvorlige tilfeller kan veterinæren din kombinere de registrerte legemidlene med en annen medisin som ikke er registrert til behandling av magesår hos hest, men som har vist effekt i studier.  

For at miljøet i magesekken skal være så optimalt som mulig under behandlingen og for at problemene ikke skal komme tilbake må man tilpasse fôring og miljø.  

Grovfôr  

Under behandlingen anbefales det at hesten har fritilgang på grovfôr hele dagen eller minst 1,5 kg tørrstoff per 100 kg hest fordelt på så mange måltid som mulig. Grovfôret skal være av god kvalitet og om hesten lett går ned i vekt så er et grovfôr som er slått tidlig med mye grønne blad å foretrekke. Det er lettere å tygge og er ofte mer smakelig enn grovfôr med mer stamme-materiale.  

Legemiddelet mot magesår skal helst gis på tom mage, og man bør derfor ta bort hestens grovfôr ca. 6 timer før medisinen gis. Siden hester fra naturens side spiser litt mindre om natten så er det enklest å legge fasteperioden da.   Prøv å tilpasse så hesten har spist opp maten ved midnatt. Gi medisinen på tom mage som morgenen og la hesten spise et måltid med grovfôr 30 – 60 minutter etter medisineringen. På den måten begynner magen å jobbe når medisinen har høyest konsentrasjon i blodet.  

Etter behandlingen og for å forebygge at magesårene kommer tilbake så gis hesten med fordel fri tilgang på grovfôr og hvis mengdene må begrenses gis minst 1,5 kg tørrstoff per 100 kg hest (1,5 % av hestens kroppsvekt i TS grovfôr).  

Kraftfôr 

Hvis det ikke er tilstrekkelig med energi og protein i hestens grovfôr til å dekke hestens behov, så trenger hesten å få annet fôr i tillegg. Unngå kornbaserte kraftfôr til hester som har hatt eller lett får magesår. Kornbaserte kraftfôr inneholder store mengder stivelse som kan ha en negativ effekt på miljøet i magesekken. Gi i stedet tilskuddsfôr med lite sukker og stivelse og med mye fett og fiber. Luserne, olje og betfôr er gode alternativ, det finnes også kraftfôrblandinger med fine sukker- og stivelsenivå.  

Hestens miljø   

Stress og magesår hos hest har stor sammenheng og hesters terskel for stress er individuell. Derfor er det viktig at man identifiserer de triggerene som gjør akkurat din hest stresset og minimerer disse.   

Faktorer som kan gi stress hos hest er for eksempel:  

• Transport. Studier har vist at transportering er en av de mest stressfylte momentene som hester utsettes for.  

• Isolering. Å være fraskilt andre hester er en stor stressfaktor for et flokkdyr som hesten.   

• Lite utetid. Hester som ikke har tilgang til nok utetid viser høyere stressnivå under hvile enn hester som får gå mye ute. Man har også sett at hester som går ute i større luftegårder har mindre stressrelatert atferd enn hester som har liten plass ute.  

• Lite grovfôr. Hester bruker ca. 50 % av tiden til å spise og hester som ikke får muligheten til å spise i lange perioder har større risiko for å utvikle atferd som er koblet til stress.  

• Avvenning fra mor er en kjent stressfaktor hos føll og flere ting spiller inn. Avvenningsmetoden som er minst stressende for føllet er forsiktig avvenning der en voksen hest som ikke er mor til føllet forblir i flokken.  

Din hest kan ha helt andre triggere som gjør den stresset. Se om du kan finne disse og unngå dem. Kanskje det kan løses helt enkelt?  

Send inn din historie

Har du en historie om hesten din som du gjerne vil dele med andre? Da må du veldig gjerne sende den til oss.

Les mer