Freja er en 25 år gammel blanding av dansk varmblod og jysk hest, og hun har været brukt som turhest de siste 12 årene. De siste 3–4 årene har det primært vært turer i skritt, men hvis Freja ønsker å øke farten, traver vi også innimellom.
Jeg har ridd på Freja siden 1996, og hun har også blitt brukt til lett dressur. Dette var nok mer mine ambisjoner, for Freja er en litt tung dame som egner seg best til hygge. Hun har spatt i venstre hase og er giktplaget i forbeina innimellom, men dette avhjelpes heldigvis gjennom daglig inntak av glukosamin i fôret.
Ellers blir hun brukt til masse hygge og kos, og hun er ute og går turer minst fem ganger i uken. Imidlertid blir det mindre i perioder når jeg har det svært travelt på skolen. Men jeg er sikker på at det er den daglige mosjonen som holder henne i gang.
Symptomer og sykdom:
De eneste symptomene Freja hadde, var egentlig pelsen, som noen steder var blitt svært lang og ikke hadde ordentlig felling om sommeren. Det var våren/sommeren 2012 jeg ble oppmerksom på at pelsen hennes var blitt litt ”underlig”. Ellers hadde hun ikke forandret seg. Freja er meget rolig av natur, og det var ikke slik at jeg kunne merke noen forskjell i humøret hennes eller noe.
Jeg hadde flere ganger, som følge av mitt studium, tenkt den tanken at Freja kunne være en mulig Cushing- eller EMS-hest, siden hun i tillegg til pelsen også hadde en moderat fettkam ved manen. Dyrlegen hadde også flere ganger oppfordret meg til å få Freja testet, men jeg hadde ikke lyst til å få henne diagnostisert med en sykdom som jeg ikke hadde råd til å få behandlet mens jeg var student. Derfor gikk det også lang tid fra de ytre tegnene viste seg til jeg fikk testet henne.
En kveld var Freja imidlertid ikke i form, og jeg bestemte meg for å få henne testet. Og selvfølgelig var ACTH-verdiene høye. Freja ble satt på behandling i oktober 2013, og seks uker etter ble det tatt kontrollblodprøver.
Å få i henne de pillene var en kamp, og jeg har vært gråteferdig mange ganger fordi jeg måtte tvinge dem i henne. Jeg har forsøkt å gjemme dem i gulrøtter og annet snadder som hun elsker. Dette førte til at hun i lengre tid nesten ikke ville spise – fordi hun var så mistroisk overfor alt jeg ga henne. Men det lyktes å finne en god metode, og allerede etter seks uker var Freja innenfor det normale referanseområdet (hurra!). Vi fortsatte behandlingen med startdose en tid fremover (mener ca. seks mnd.), og reduserte den litt siden Freja hadde gått en del ned i vekt etter igangsetting av behandlingen. Senere ble dosen ytterligere redusert.
Freja mistet den lange, stygge pelsen og fikk fin sommerpels igjen. Hun endret form og gikk ned noen kilo. Fettkammen ble også mindre, men det er fortsatt noe igjen (som hun alltid har hatt). I tillegg fikk jeg en hest som var energisk og glad – kunne til og med finne på å bli vill på tur! Sommeren 2014 lignet hun seg selv for minst fem år siden. Freja så så godt ut! Det var flere som sa at de kunne se en kjempe forskjell på utseendet hennes, men også at de kunne merke forskjell på humøret.
Høsten 2014 ble det igjen tatt kontrollblodprøver, og det viste seg at vi nok hadde vært litt for optimistiske med å sette henne ned på en helt lav dose. Jeg synes også at det var begynt å komme flere dårlige dager, hvor hun virket trist. Verdiene hadde steget, og derfor økte vi dosen litt. I januar 2015 fikk jeg tatt nye kontrollblodprøver, og nå lå tallet på 29,5 (med grense på 29). Jeg har besluttet å sette henne opp på startdosen igjen (med oppstart i slutten av januar 2015) og ønsker en kontroll om 6–8 uker. Freja ligger åpenbart midt imellom middels og høy dose.
Medisineringen koster en god del, men slik må det være. Jeg kan se hvilken forskjell den har utgjort for Freja.
Freja har blitt ridd under hele forløpet, det har ikke vært noen endringer her.
Vinteren har vært hard for henne, hun har hatt store problemer med magen og gått mye ned i vekt. Vi arbeider med å få henne tilbake til normalt hold igjen ved fôring med Linamix (EquiFirst) som tilskudd til müsli (St. Hippolyt). Hun får også Irish Mash hver dag. Som tidligere nevnt får hun også glukosamin daglig til sine gamle bein. Freja fikk en kjempekraftig vinterpels tidlig på vinteren (jeg tenkte ”å nei!”), men den er fin og jevn og sitter ikke i dotter på noen måte, slik den gjorde før i tiden. Hun er så smått begynt å felle litt av den nå ...
Jeg er virkelig glad for at Freja ble testet og at vi fikk kontroll over sykdommen hennes, for det betyr alt i verden å ha en glad hest. Håper jeg får beholde min Freja i mange år ennå.
Mange hilsener
Mette K.
Roskilde
