Gotlandsrussen ”Sickan” var gammel (f. 1989) når hun kom til oss på grunn av at hun trengte å bli omplassert. Det viste seg at det hadde kommet ett godt tilskudd til flokken på gården – ingen er så fin å lære å ri på som Sickan. Hun er godt utdannet, lydig, klok og stabil. Siden hun er så gammel har vi sluttet med sprangtreninger men hun er en stjerne innen bruksridning. Det at hun er en trygg kjørehest, er ett stort pluss.  Det er eldste datteren som har hatt Sickan og vi så fram om at lillesøster Idun på 5 år, skulle overta henne.

På starten av vinteren 2014 var det tydelig at det ikke skulle bli slik. Sickans vinterpels var veldig rar og hun var trøtt og seig under ridning. En ting som virkelig gjorde oss bekymret var at hun valgte og ikke ha kontakt med de andre hestene i flokken. Vi så på det som ett tegn på at hun var blitt gammel og at det var på tide å avslutte livet hennes. Jeg hørte om PPID i januar og i samråd med veterinær bestemte vi oss for å starte behandling og se om det hadde noen effekt.

Allerede etter noen uker så vi de første tegnene på at noe skjedde. Sickan var piggere og det var en stor glede når jeg så henne og en kompis stå og klø hverandre ute på beite en måned etter at vi startet å behandle henne. Når vinterpelsen slapp, fikk hun helt normal pels og ser faktisk flere år yngre ut. Nå rir både lillesøster Idun og storesøster Freja på sin elskede Sickan og hele familien er så glade for at vi får ha Sickan hos oss en stund til. Hun får medisin sammen med en hestegodt. Det tilhører en av de daglige rutinene som vi ikke kommer til å slutte med.

Sanna S./Tranås