Om EMS

Hva er EMS?

EMS er en forkortelse for Equint Metabolisk Syndrom og kan sammenlignes med sukkersyke hos mennesker. Hester med EMS har ofte en overproduksjon av insulin (hyperinsulinemi), og i noen tilfeller kan insulinet heller ikke få glukosen i blodet inn i muskel- og fettveller (insulinresistens).

Det høye nivået av insulin i blodet henger ofte sammen med at hesten har regional eller generalisert fedme og ofte forhøyet nivå av fettstoffer (triglycerider) i blodet, faktorer som tilsammen gjør at hester med EMS har svært høy risiko for å utvikle forfangenhet.

Hva er årsaken til EMS?

EMS er et resultat av at mange hester inntar flere kalorier enn de forbruker, særlig i løpet av vinteren, når det ikke kompenseres for det lavere aktivitetsnivået.

Den ekstra energien hesten inntar, brukes ikke lenger til aktivitet eller vedlikehold av kroppen, men lagres i stedet som fett. Disse ekstra fettcellene er metabolsk aktive og skaper en ubalanse i produksjonen av hormoner. En ubalanse som gjør at det ved inntak av lettfordøyelige karbohydrater som glukose og stivelse, ofte kommer en overutskillelse av insulin (hyperinsulinemi) og kanskje ender hesten med insulinresistens (diabetes).

Hvilke hester får EMS?

EMS kan ramme alle typer hester i alle aldre, men diagnostiseres hyppigst i alderen 5–15 år, og nøysomme raser – f.eks. shetlandsponni – synes å være mer utsatt. Den typiske EMS-hesten er en tykk ponni med god appetitt.

Hvorfor får hester EMS?

Tidligere har det vært vanlig at vekt og hold hos hester og ponnier har variert med årstiden. I sommerhalvåret, når det er rikelig tilgang på fôr, har hestene lagt på seg, mens de har gått ned i vekt i løpet av vinteren. Mange hester og ponnier er ikke særlig aktive i vinterhalvåret, og moderne hestehold med fôring og oppstalling bidrar ofte til at de ikke går ned i vekt om vinteren på samme måte som de gjorde tidligere. Hos mange hester gir ikke dette alltid problemer, men hos hester som både har de genetiske egenskapene (genotype) sammen med de miljømessige utfordringene, som for føyt energiinntak over tid, kan overvekten føre til EMS.

Den ekstra energien hestene inntar, og som ikke blir brukt til aktivitet og vedlikehold av kroppen, blir lagret som fett. I de senere årene er man blitt stadig mer oppmerksom på at fettceller er metabolsk aktive. Og sannsynligvis produserer hormoner som øker risikoen forutvikling av et høyt insulinnivå i forbindelse med inntak av karbohydrater (hyperinsulinemi) og kanskje senere insulinresistens (kroppens manglende evne til å reagere effektivt på insulinet). Dette kan medføre overproduksjon av insulin, fordi kroppen forsøker å kompensere for den manglende virkningen.

Fôr med mye karbohydrater, som f.eks. havre og gress med høyt innhold av sukkerstoffet fruktan, stiller krav til hestens sukkerstoffskifte og insulinbalanse. Det høye blodsukkeret gir hestens stoffskifte inntrykk av en slags positiv energibalanse. dermed avleires det enda mer fett rundt nakkens spekkam og rundt haleroten, men den «farligste» effekten av lettfordøyelig karbohydrater hos EMS hester er en hyperinsulinemisk respons, som kan lede til forfangenhet.