Forskjellige kolikkene

Gasskolikk skyldes ofte en overspising av gress, lusern eller kløver, som fører til gjæring i tykktarmen hvor det på kort tid opphopes store mengder gass, noe som er veldig smertefullt for hesten. Derfor ses gasskolikk spesielt i vårmånedene når hestene slippes ut på beite.

Dessuten kan gasskolikk også skyldes fôring med grovfôr av dårlig kvalitet – f.eks. høy eller høyensilasje med muggsopp i.

Ved gasskolikk kan hesten ha svært utspilt flanke, og noen ganger kan den være så fylt med gass at veterinæren ikke kan undersøke hesten rektalt før man har foretatt en punktur av blindtarmen for å slippe ut noe av gassen.

Sandkolikk skyldes som navnet antyder en opphoping av sand i tarmene. Når det opphopes sand i tarmene, blir peristaltikken (tarmbevegelsene) nedsatt, og hesten vil i starten vise milde symptomer på forstoppelse. I løpet av en periode kan hesten gradvis ha mindre og mindre avføring, oftere gjøre klar til å gjøre fra seg, men uten at det kommer noe.

Det kan være vanskelig å påvise sand som årsaken til kolikk hos hester. Men hvis hesten går på beite et sted med veldig nedbeitet gress slik at den noen ganger drar med røtter opp når den gresser, kan man få mistanken. Dessuten indikerer det snikende forløpet over lenger tid at det kan være snakk om sandkolikk.

Men det er vanskelig å stille diagnosen da veterinæren ikke vil kunne merke sandopphopningen ved en rektalundersøkelse. Man kan foreta en sandprøve hvor man legger noen klumper avføring i en plastpose, heller vann over og lar det stå noen timer. Så vil man kunne se om det er sand i avføringen. Men selv om det er sand i avføringen, betyr det ikke nødvendigvis at det er sanden som er årsaken til kolikken.

Forstoppelse kan forekomme i enten tynntarmen eller tykktarmen. Tynntarmsforstoppelse ses især hos føll og unghester på grunn av en massiv forekomst av spolorm. Hos alle hester kan tynntarmsforstoppelse forekomme ved store mengder av bendelorm.

Tykktarmsforstoppelse forekommer især i forbindelse med fôrskifte, f.eks. om høsten når hesten igjen står på stallen og skifter fra gress til høy og halm og passasjetiden gjennom tarmen derfor nedsettes. Hvis hesten har tannspisser og dermed ikke kan findele fôret tilstrekkelig, kan det delvis ubearbeidede fôret også lettere sette seg som forstoppelse.

Dessuten kan tykktarmsforstoppelse skyldes parasitter, blant annet store blodmark som i løpet av sin vandring gjennom kroppen kan danne blodpropper i karene som forsyner tykktarmen med blod. Denne nedsatte blodtilførselen vil føre til nedsatt oksygentilførsel og dermed nedsettes også motiliteten i tarmen.

Forstoppelsen kan også sette seg i blindtarmen. En blindtarmsforstoppelse kan ses som en komplikasjon av en tykktarmsforstoppelse, ved opphopning av store mengder sand i blindtarmen eller på grunn av dårlig bearbeidet fôr på grunn av tannspisser. Likedan kan store mengder innvollsorm sette seg som blindtarmsforstoppelse. Da blindtarmsforstoppelse især ses hos eldre hester, har man også mistanke om at en nedsatt tarmfunksjon kan spille en rolle.

Tarmbetennelse kan ha flere forskjellige årsaker, men felles for alle er at de fører til skader på tykktarmen og etterfølgende oftest også diaré. En av de hyppigste årsakene til tarmbetennelse og diaré er at man har skiftet fôr for raskt hos hesten slik at tarmfloraen ikke har fått tid til å venne seg til det nye fôret. Sand i tarmen kan også irritere slimhinnen og gjøre den mer mottakelig for angrep fra virus og bakterier. På samme måte kan innvollsorm irritere tarmen, eller betennelsen kan skyldes inntak av giftige planter.

Dessuten finnes også den mye mer alvorlige colitis X – også kalt Baron Gruff-syken. Det er en livstruende infeksjon i tykktarmen, hvor tarmen ødelegges av giftstoffer (toksiner) produsert av bakterier i tarmen, og dødeligheten for denne sykdommen er svært høy (over 50 %). Den nøyaktige årsaken til colitis X kjenner man ikke, men den ses oftere hos hester som er svært stresset og som fôres med for stor mengde kraftfôr med høyt proteininnhold.

Tarmslyng er en av de mest alvorlige formene for kolikk. Hvis et stykke tarm snøres om eller skifter plassering i bukhulen, vil blodforsyningen til det pågjeldende tarmstykket bli kraftig nedsatt eller opphøre helt. Dessuten vil ikke avføring lenger passere forbi det avsnørede tarmstykket, og avføring og gass vil dermed hope seg opp foran tarmstykket.

Denne formen for kolikk krever svært rask veterinærbehandling, oftest er operasjon nødvendig, og til tross for rask inngripen dør en del hester av denne formen for kolikk.

Tarmslyng kan oppstå som følge av forstoppelse, gasskolikk, parasitter osv. hvor tarmslyngen er en forverring av en mildere form for kolikk. Det er imidlertid slett ikke alltid man finner årsaken til tarmslyng.