I enkelte tilfeller kan veterinæren utelukkende ved en klinisk undersøkelse og kjennskap til hestens sykdomshistorikk være i stand til å stille diagnosen PPID. Normalt vil han eller hun også ta en blodprøve slik at mengden av de berørte hormonene kan måles og deretter sammenlignes med normalverdien for friske hester.

Får en hest stilt diagnosen PPID, er det god grunn til å bevare optimismen. PPID er en sykdom som kan behandles, og i de fleste tilfeller er prognosen god.  Jo tidligere diagnosen stilles, desto bedre blir forløpet og prognosen for hesten.

Selv om sykdommen PPID ikke kan helbredes, kan riktig medisinsk behandling og god rutinemessig pleie sikre at hesten holder seg frisk og symptomfri. Om hesten skal behandles med medisiner, avgjøres i samråd med veterinæren.

Hvis man påviser PPID på et tidlig stadium, er det enklere å bremse utviklingen av sykdommen. Selv om det ikke finnes noen behandling som kurerer den, kan man med riktig medisin og stell gi hesten et godt og velfungerende liv.

De fleste hester og ponnier med PPID er over 15 år gamle, så de vil i mange tilfeller ha visse tilstander som er forbundet med økende alder – i tillegg til de symptomene som er direkte knyttet til sykdommen. Derfor er det ekstra viktig å sørge for et godt forebyggende helseprogram. Dette bør inneholde:

• Ormebehandling, tannbehandling og beskjæring av hovene (særlig hvis hesten har vært forfangen)
• Et høykvalitetsfôr som er tilpasset hestens behov.

Fôring og stell av hester med PPID

Hester med PPID er ofte eldre, så et godt seniorfôr med nok vitaminer og mineraler anbefales. Siden hester med PPID ofte lider av muskelsvinn, kan de med fordel få tilført ekstra protein.

Noen hester med PPID har samtidig EMS, og disse bør derfor fôres som EMS-hester, eventuelt supplert med ekstra protein.

Hester med lang pels som følge av PPID bør klippes oftere enn vanlig, da de ellers kan få problemer med temperaturreguleringen.

Har hesten vært forfangen, kan det være nødvendig med hyppigere beskjæring og eventuelt spesialbeslag. Det vil veterinærenog hovslageren kunne fortelle mer om.