Tidlige symptomer på PPID

Vanligvis forbinder man PPID med de klassiske symptomene: lang, krøllet pels, forfangenhet og muskeltap. Men fordi så mange forskjellige hormoner er ute av balanse ved en ukontrollert PPID, kan man se mange ulike symptomer og stor forskjell på hvilke symptomer den enkelte hest har. Dessuten utvikler ikke hester med PPID de klassiske symptomene over natta, men de tidlige stadiene kan være vanskelige å kjenne igjen.

Forsinket felling:

Før en hest med PPID får den klassiske lange pelsen, så vil man tidligere i forløpet oppleve at hesten feller vinterpelsen senere enn andre hester, og den kan få områder på kroppen med lengre og grovere pels. Oftest vil denne flekkvis lengre pelsen ses på beina og på undersiden av kjevene. Samtidig kan disse områdene med lengre pels også ha pels med en annen – som regel lysere – farge enn resten av kroppen.

Men når er fellingen forsinket? Det er veldig individuelt når hester vanligvis feller. Det avhenger både av hvor i verden man befinner seg, lys, temperatur, hesterase osv. Dessuten er det stor individuell variasjon. Men hvis ens egen hest gjentatte ganger er den siste hesten som feller i stallen, bør man få undersøkt nærmere om den har PPID, især hvis hesten er eldre enn 12 år gammel.

Forfangenhet:

Forfangenhet er et klassisk symptom på PPID, og nyere undersøkelser fra England har vist at opp imot 25 % av alle hester med PPID har forfangenhet som eneste kliniske symptom. Mange hester med PPID utvikler ikke klassisk forfangenhet, men har et langvarig forløp med ømme tær og uvilje mot å bevege seg. Ved histologisk undersøkelse av hovene har disse hestene forandringer som tyder på kronisk forfangenhet. Denne formen for forfangenhet kalles også subklinisk forfangenhet og kan med tiden utvikle seg til et klassisk forfangenhetsforløp.

Økt drikkelyst og urinering:

Omkring 1/3 av alle hester med PPID drikker og urinerer mer enn hester uten PPID. Den nøyaktige årsaken til disse symptomene vet man ikke, men man mener det kan skyldes at forandringene i hypofysen presser på tørstsenteret i hjernen, noe som får hesten til å drikke mer.  Hvis hesten drikker mer, vil den som kompensasjon også urinere mer.  Den økte drikkelysten kan også skyldes forandringer i binyrenes utskilling av hormoner som påvirker nyrenes utskilling av væske. Dermed vil hesten føle seg tørst og drikke mer.

Det er ikke enkelt å måle om en hest drikker mer enn normalt.  Er du usikker, så sammenlign hvor mye halm hesten trenger i forhold til de andre hestene i stallen. Legg også merke til om hesten ofte står med mulen i vannkaret, og om den gjør det oftere enn andre hester. Hvis du har mistanke om økt drikkelyst og urinering, så snakk med dyrlegen din om å få undersøkt det nærmere.

Økt tendens til svette:

Dette symptomet forekommer hos veldig mange hester med PPID. Man regner med at omkring halvparten av hestene med PPID har dette symptomet i et eller annet omfang. For en del hester med PPID skyldes det den ekstra lange pelsen som gjør det vanskeligere for dem å regulere kroppstemperaturen. Men hos andre hester med ubehandlet PPID ses det også selv om hesten har blitt klippet. Man kjenner ikke til den nøyaktige mekanismen i kroppen som forårsaker dette symptomet.

Gjentatte infeksjoner:

Immunforsvaret hos hester med ubehandlet PPID er undertrykt, noe som gjør at hestene er mer mottakelige overfor infeksjoner. Infeksjonene kan forekomme flere forskjellige steder i kroppen: hudinfeksjoner forekommer ofte, både bakterielle infeksjoner og ringorm ses oftere hos hester med PPID. Dessuten kan det ta lenger tid før sår og skrammer i huden heler. Hovbyller og white line disease ses også oftere hos hester med PPID. I luftveiene kan man se bihulebetennelse og lungebetennelse. Ved alle infeksjoner tar det lenger tid for hesten å komme seg, og det vil ofte kreve en lengre behandlingsperiode enn hos hester uten PPID.

Hester med PPID vil ofte også ha en større parasittbyrde enn andre hester da de har vanskelig for selv å rense seg for infeksjonen. Når hestens immunforsvar er nedsatt, så trives innvollsormene.

Atferdsendringer:

Sløvhet og nedsatt prestasjon er ofte et av de første tegnene på PPID. Men ettersom det oppstår gradvis og over lengre tid, kan det være vanskelig å få øye på i starten. Hvis det skyldes PPID, kan det være flere forskjellige mekanismer i spill: Hester med PPID har et forhøyet nivå av hormonet ß-endorfin, som også kalles kroppens eget morfin eller «feel-good-hormon». Det virker lett bedøvende på hesten og kan gjøre den sløv. Men den nedsatte prestasjonen kan også skyldes at hesten har en infeksjon i kroppen eller smerter på grunn av f.eks. en subklinisk forfangenhet. I noen tilfeller kan hesten nærmest virke deprimert.

Nedsatt prestasjon er et veldig vagt symptom, især hvis det opptrer alene. Derfor vil det ofte kreve en større utredning for dyrlegen å finne årsaken. Man kan altså ikke bruke dette symptomet alene til å stille diagnosen PPID.

Infertilitet hos hopper:

Eldre hopper kan ha en uregelmessig brunstsyklus og ha vanskelig for å bli drektige. Dette er enda mer uttalt hos hopper med PPID. Det kan enten skyldes at hormonene som er ansvarlige for brunstreguleringen er ute av balanse, eller at hoppen står med en livmorsinfeksjon som gjør det vanskelig for den å bli drektig.

Hos noen hopper med PPID kan man også se en vedvarende melkeproduksjon, også selv om de ikke har fått føll.

Nevrologiske symptomer:

I fremskredne tilfeller av PPID kan hestene utvikle nevrologiske symptomer. Det kan f.eks. være ustøhet (ataksi), som især ses på bakparten. Det kan i litt mildere tilfeller føles som dårlig balanse, og i alvorligere tilfeller kan hesten falle om.

I sjeldne tilfeller er det beskrevet at hester med PPID blir blinde sent i sykdomsforløpet. Man mener at både balanseproblemer og blindhet skyldes at forandringene i hjernen har vokst så mye at de presser på det omgivende vevet i hjernen og især på synsnerven, som ligger nær hypofysen.

Andre forandringer:

Nyere studier har vist at hester med PPID er mer utsatt for forandringer i gaffelbåndene og har en større nedbryting av ligamentene enn hester uten PPID. Derfor bør eldre hester med gaffelbåndskader også undersøkes for PPID.

Den lange listen med symptomer viser at PPID er en kompleks sykdom som kan vise seg på mange forskjellige måter. Hver hest er individuell, og det finnes mange forskjellige kombinasjoner av symptomer. Man kan derfor ikke stille diagnosen ut fra ett enkelt symptom eller to, men jo flere symptomer en hest har, jo mer mistenksom bør man bli. Som en tommelfingerregel kan man si at hvis man har en over 12 år gammel hest med to eller flere vage symptomer (f.eks. nedsatt prestasjon og manglende brunst), så bør man vurdere å få den undersøkt for PPID.

Når det gjelder pelsforandringer, så er disse veldig spesifikke for PPID, og man bør derfor få undersøkt hesten sin for PPID hvis man ser dette hos en hest som er 12 år eller eldre.