Fôring av hester med PPID
Hester som lider av PPID, er ofte muskelfattige og litt for tynne, men noen hester kan ha PPID og være overvektige. Hvis hesten er overvektig, fôres den restriktivt, se under fôring for EMS.
Hester med PPID tåler ikke store endringer i fôret sitt, da dette kan utløse forfangenhet. På samme måte kan et for høyt sukker- eller stivelsesinnhold i fôret også fremkalle forfangenhet hos hestene.
Som oftest er PPID-hestene litt undervektige og muskelfattige, og det er dette som skal korrigeres via fôret. Hesten fôres med høy eller ensilage med et lavt innhold av sukker og stivelse (helst under 10 %), og det fôres i en mengde som tilsvarer ca. 2 % av hestens kroppsvekt.
I tillegg suppleres med et fullfôr med et lavt sukker- og stivelsesinnhold, samt et høyt innhold av vitaminer, mineraler, aminosyrer og protein. Fullfôret skal helst ikke inneholde mer enn 15 % sukker/stivelse, og hesten skal helst få behovet for næringsstoffer dekket på en forholdsvis begrenset mengde. Et fôr som dekker hestens behov med en mengde på 300 g per 100 kg hest vil være mer velegnet enn et fôr som må doseres mye høyere.
Hvis hesten er svært undervektig, kan man supplere med olje: 0,05-0,1 L/100 kg kroppsvekt. Til å begynne med gis ¼ av denne mengden, og mengden økes gradvis over en periode på 3 uker.
Om hesten kan komme på gress er avhengig av om blodets innhold av ACTH er normalisert. Så lenge ACTH-nivået er for høyt, kan ikke hesten komme på gress. Når det er normalisert, kan hesten igjen komme på gress, til å begynne med bare opptil ½ time om dagen. Tiden på gress økes langsomt over en periode på 3 uker.
