Villhesten i stallen vår
Den tiden som hesten har været domestisert (prosessen som innebærer at en vill dyreart går over til å være husdyr), er forsvinnende kort i forhold til den tiden hesten har eksistert som dyreart. Det betyr i prinsippet at det er den samme hesten som løper på travbanen, går passasje på dressurbanen eller hopper høye hindre, som den hesten som levde vilt for 6000 år siden.
En av hestens viktigste naturlige adferd er å gå og gresse. Hele hestens fordøyelsessystem er bygd opp til å spise grovfôr med et lavt energiinnhold og å spise ofte. En hest som lever vilt eller har fri tilgang til grovfôr, gresser opptil 18 timer i døgnet. Disse hestene vil høyest ha pause fra gressingen i 3-4 timer, og denne tiden tilsvarer forsinkelsen i stimulering av magesaftsekreter i hestens magesekk.
Hester er et utpreget flokkdyr, og har derfor et stort behov for sosial kontakt med andre hester, og dette gjelder også for hingster. Hesten er et byttedyr (fluktdyr), og reagerer derfor instinktivt med å stikke av først og tenke etterpå.
Alle disse aspektene bør man tenke på når man bygger stallen sin, utformer innhegninger og det daglige passet av hesten. Desverre ser man ofte hester som lider, fordi man som hesteeier ikke har tenkt over eller hatt kunnskap om hestens naturlige behov. Det finnes derfor en dyrevernslov som angir hvordan hester skal stelles og passes. Denne fungerer forebyggende for at hester ikke skal mistrives.
Noen av de vanlige bristene i hesteholdet er risiko for skader i innredningen. Som nevnt ovenfor er hesten et fluktdyr som først løper og deretter tenker. Det er hesteeierens ansvar å forebygge ulykker og skader i så langt det er mulig. Derfor bør man tenke ett skritt lenger frem når man gjennomgår stallen sin. Først og fremst sørge for at innredningen er hel og uten skarpe deler som stikker frem. Sørg for en bred stallgang med plass til at to hester kan passere hverandre. Dører og andre utganger som hesten skal gjennom, skal også være tilstrekkelig brede og høye. En hest som får panikk på et for lite område, kan gjøre stor skade på seg selv.
Metallkroker på boksdøren til grimer kan gjøre stor skade på hesten hvis den får panikk. Velg i stedet kroker i gummi som gir etter. Kroker til tepper på boksen hvor hesten kikker ut bør absolutt ikke finnes, da mange hester kan komme til å henge fast i dem med grimen, og det kan gi alvorlige skader. Spader, greip og andre redskaper bør stå et sted hvor hesten ikke passerer for å minimere risikoen for skader.
Det er også viktig at gitteret mellom boksene og mot vinduene er solide og tåler et hestespark. Tommelfingerregelen er at hvis man selv kan bevege på gitteret er det ikke solide nok. Det er en god idé med gitter mellom boksene, så lenge de er tilstrekkelig solide, siden hestene da kan ha sosial kontakt med hverandre gjennom disse. Stolpene i gitteret skal være loddrette, slik at hvis hesten setter fast et ben så kan benet skli ned i sedet for å henge fast.
Hester har også et stort behov for å bevege seg. Dyrebeskyttelsesforeningen krever derfor at hester har plass til daglig å kunne bevege seg fritt i alle gangarter i innhegningen, gjerne sammen med andre hester. En hest som får mulighet til å være i innhegningen store deler av dagen får bevegelsesbehovet sitt oppfylt. Hesten blir roligere å håndtere, mer holdbar og fremfor alt en mye gladere hest.
Alt for ofte ses hester som får mer kraftfôr – som hesten ikke er tilpasset til å omsette i store mengder – enn grovfôr. Mange fôrrelaterte sykdommer, som kan gi smerte og ubehag, oppstår blant annet på grunn av feil fôring. Tenk på å fôre hesten med grovfôr regelmessig og jevnt utover dagen. Ikke la det går for lang tid mellom fôringene. Dette er for å motvirke fôrrelaterte sykdommer, samt stimulere hestens behov for å spise. Dette er faktisk også et krav i dyrevernsloven.
En hest, som ikke får oppfylt behovet sitt for bevegelse, og/eller behov for sosial kontakt, og/eller tilstrekkelig lang spisetid, kan begynne å utvise stereotyp adferd (unormal adferd) som for eksempel krybbebiting eller veving. Hester med stereotyp adferd har denne adferd fordi de forhindres i at utvise sin normale adferd. Når den har stereotypien utskilles endorfiner (kroppens egne morfin-stoffer), som virker beroligende på hesten. Stereotypisk adferd er altså en måte for hesten å håndtere stress på.
Så lær deg å lese hesten din, og tenk på hestens naturlige behov i det daglige passet. Da får du en tilfreds hest som blir mer holdbar, og du kan ha mange gode opplevelser med.