Trening av eldre hester

Hos eldre hester skjer det en naturlig nedbrytning av kroppen. Fysisk aktivitet er med på å utsette denne funksjonelle nedbrytingen, som er et resultat av at kroppen eldes. 

Treningsmengde

Foruten hestens historikk i forhold til tidligere skader, sykdommer og andre utfordringer, skal det tas utgangspunkt i den eldre hestens tilstand her og nå. Når man planlegger trening må man ta hensyn til parametere som næringstilstand, sunnhetstilstand og ikke minst treningsnivå. En eldre hest som har vært aktiv hele livet skal bevare sitt aktivitetsnivå så lenge bevegelsesapparatet tillater det. Når en eldre hest skal settes i gang etter en pause, bør rytter ha evnen til å kjenne og se hvordan den beveger seg. Hesten skal vurderes fortløpende og treningen reguleres etter hesten. Kunsten er å treffe treningsnivået hesten er på, og trygt og sikkert bygge den opp og/eller vedlikeholde den på det nivået man ønsker – uten å provosere bevegelsesapparatet.

Andre hensyn

Vær oppmerksom på at en del eldre hester utfordres i vendinger, overganger og på volter pga. økt belastning på bevegelsesapparatet. I de situasjonene er det viktig å skåne hesten og forlange mindre. Dessuten kan eldre hester ha vanskelig for å reise seg, snu på stallgangen og kommer ut av boksen om morgenen, dette er noe som det bør tas hensyn til.

Undervurder ikke skritt

De fleste hester kan lett takle skrittearbeid/bli arbeidet fra bakken i skritt, fordi både intensiteten og belastningen på hestens bevegelsesapparat er minimal. Skaderisikoen er relativ lav, kontinuiteten kan lett opprettholdes og derfor er skrittearbeid en viktig del ved trening/opptrening av den eldre hesten.

Konsekvenser i bevegelsesapparatet

Ved inaktivitet: Nedsatt leddbevegelighet, nedsatt styrke, nedsatt koordinasjon/balanse og dårligere kondisjon.

Eldre hester: støtteapparatet i bena (leddbånd og muskulatur) blir slakkere, som blant annet påvirker benet over kneledd og selve leddet, gir understilte bakben, myke koder og en brutt tåakse. Det er vanlig at hestens rygg får en mer markant svai. Har man en eldre hest som er inaktiv forverres hestens bevegelighet kraftig – det er viktig at hesten er i fysisk aktivitet så vitaliteten forbedres og sekundære diagnoser forebygges.

Fysisk aktivitet

Ved leddaktivitet produseres det leddvæske. Leddvæske gir næring til brusken, som gjerne skal bevares intakt og tykk så lenge som mulig. Brusk er støtabsorberende og minsker motstanden i ett ledd. Jo lengre man kan holde ett ledd, leddkapsel og brusk friskt, jo lengre tid tar det før degenereringsprosessen setter i gang.  En del eldre hester lider nettopp av forandringer i leddene deres, og derfor er det særs viktig å bevare bevegelsesapparatets funksjoner.
 

Treningstips som forlenger holdbarheten i løpet av hestens utdannelse:

• Variasjon i treningen, så hesten utvikles og utfordres i hele bevegelsesapparatet – for nettopp å unngå for mange repeterende bevegelser.
• Trene fra bakken 1-2 ganger i uken: Eksempelvis longering/trening over høye kavaletter, for å bevare leddbevegeligheten og styrke musklene. Leieturer hvor man går eller løper ved siden av hesten er også å anbefale.
• https://www.youtube.com/watch?v=r24Pke8gma8&feature=emb_logo
• https://www.youtube.com/watch?v=bhtKshsm_to&feature=emb_logo
• Restitusjon er like viktig som trening, siden det er i restitusjonsfasen at musklene har tid og mulighet til å bli bygget opp. Jo hardere trening – jo lengre restitusjon.
• Endring i intensitet i treningen i løpet av uken. Intensiteten kan justeres i forhold til kondisjon (andpusten/svett) eller vanskelighetsgrad i øvelser (samling, bæring og overtramp).
• Kontinuitet i treningen av hesten er viktig i forhold til å oppnå det beste treningsresultatet.
• Unngå leddsmerter og irritasjon av vev i hestens bevegelsesapparat før, under og etter trening. Utfør supplerende refleks- og gulrotøvelser fra bakken for å oppnå større utbytte av den primære treningen.