Diagnostikk og symptom på magesår

Magesår kan være vanskelig å oppdage siden flere av symptomene kan komme av andre årsaker. Mange hester viser diffuse symptom som kan være vanskelige å se eller ikke vise oss symptomer i det hele tatt. Selv om veterinæren har en sterk mistanke om magesår basert på symptomene hesten viser, så er gastroskopi den eneste måten som gjør det mulig å sette en 100 % sikker diagnose. 

En gastroskopi går ut på at hestens magesekk blir undersøkt med et kamera. Man bruker et gastroskop (en slange med kamera i ene enden) som er 3 - 3,5 meter langt. Det føres inn gjennom det ene neseboret til hesten, videre ned i spiserøret helt ned til magesekken. Vanligvis undersøkes hele magesekken og første delen av tynntarmen ved en gastroskopi. For å kunne se så store deler av magesekkens slimhinne som mulig er det viktig at magesekken er helt tom. Derfor må hesten fastes (skal ha fri tilgang på vann) i 16 timer før undersøkelsen og den skal ikke ha fått vann timen før. Under undersøkelsen får hesten en beroligende medisin (sedasjon) for at den skal stå stille. I noen tilfeller brukes det også brems. 

Veterinæren undersøker systematisk gjennom hele magesekken, inspiserer slimhinnen i begge delene av magesekken og ved skillet, margo plicatus. Hvis veterinæren finner sår i den hvite delen (ikke-glandulære) delen av magesekken så graderes magesårene etter en bestemt skala mellom 0 – 4.  

0 = Epitelet (slimhinnens overflate) er intakt og det finnes ingen spor av hyperkeratose (fortykkelse av slimhinnen)  

1 = Slimhinnen er intakt, med det finnes områder med hyperkeratose.  

2 = Små lesjoner (sår) på ett eller flere steder 

3 = Store lesjoner på ett eller flere steder 

4 = Omfattende, store og dype sår på flere steder 

Ved sår i den røde (glandulære) delen brukes ikke denne skalaen, men man beskriver hvor sårene sitter og hvordan sårene ser ut og karakteriseres. Det kan for eksempel beskrives om sårene blør eller avgir andre væsker, om de er dype og hvor dype og om de er opphøyde eller sunkne. 

Symptom på magesår 

• Nedsatt appetitt, vekt nedgang eller dårlig hold er et av symptomene som ofte beskrives, selv om mange hester med magesår har normal appetitt og hold.  

• Nedsatt prestasjon kan være symptom på magesår, men også tegn på andre sykdommer som astma eller osteoartritt 

• Matt eller kjedelig pels beskrives noen ganger som et symptom på magesår.   

• Akutt og/eller tilbakevendende kolikk. 

• Tegn på smerte som f.eks. Pain Face (les mer her)  

• Hesten ligger mye. 

• Hesten strekker seg som om den skal urinere. 

• Fri fekal væske, FFV. 

• Forandringer i atferd (aggressiv eller stresset) 

• Ubekvem ved spenning av salgjorden eller oppleves følsom i huden. 

• Gnisser tenner (føll). 

Det finnes som sagt mange symptom beskrevet for magesår og flere av disse kan også komme av andre sykdommer. Men før veterinæren bestemmer seg for en gastroskopi så er den kliniske undersøkelsen og anamnesen, din forklaring på hvordan hesten oppfører seg og hva som har skjedd, viktig. Tenk gjerne gjennom følgende spørsmål:  

• Har hesten endret atferden sin den siste tiden, har den begynt å gjøre ting den ikke har gjort tidligere eller unnviker den ting den har gjort før uten problem?  
• Virker hesten stresset? Stress uttrykkes på mange forskjellige måter, men ofte kan hesten oppleves som reaktiv, følsom eller sur/grinete. Stress kan også vise seg som stereotypisk atferd som krybbebiting eller veving.  
• Hva spiser hesten, hvor mye og hvor ofte?  
• Hvordan ser hestens hverdag ut? Har den sosial kontakt med andre hester, går den i luftegård og kan bevege seg fritt?  
• Har hestens rutiner forandret seg, eller savnes det faste rutiner?  
• Hvor ofte trenes hesten, hvor lenge og hvor intensivt?  
• Hvor ofte reiser eller konkurrerer hesten?  
• Hvor mange ryttere/stellere har hesten?  

Sammen med en klinisk undersøkelse og hestens symptom kan veterinæren får et godt bilde av hestens situasjon og ut fra det bestemme hvordan utredningen skal gå videre.